Hoang He

Hoang He betyr den Gule Elven, men det er en logn. Som Svartehavet var blatt i steden for svart, er den Gule Elven gronn i steden for gul. Med litt velvilje kan jeg kanskje ga med pa at den er gulgronn som uniformene som alle gar med, men om den skal beskrives med en farge, er fargen gronn.

I steden for a sykle de siste forti kilometrene ned til Lanzhou, velger jeg a sykle oppover Hoang He. Det skal visstnok vare en enorm Buddha hugget inn i fjellet et sted oppe langs elven, men kartet mitt er litt diffust i beskrivelsen av hvor det er; det antyder et sted langt fra narmeste vei. Det ser ikke ut som lange omveien, men jeg er ikke klar over hvor mye fjell jeg ma klatre. Derfor nar jeg ikke frem til noen by innen det blir morkt, og jeg tar ikke sjansen pa fjellveier i morket. Nede ved elvebredden slar jeg opp teltet. Her er det like kaldt som noe annet sted, og jeg ligger halve natten og lurer pa om koldbrann har en farge. Neste morgen far jeg derimot igjen varmen med tretten kilometer bratt klatring. Etterfulgt av like mye nedover, for jeg er i omradet hvor Buddhaen kan vare. Jeg viser et bilde av Buddha til et par mens jeg spor hvor den er, og hun peker i retning av et fjell. For a vare sikker pa at jeg har forstatt rett, peker jeg mot Hoang He - i motsatt retning - og spor "Er den der?". "Ja" svarer hun. Sporsmalene mine likner mest pa en meningsmaling, og jeg sykler den veien de fleste peker - mot fjellet. Det er oppover. Skikkelig mye oppover. Etter tre mil med stigning ser jeg skilt med noen tegn som skal bety "Pinlinse", og jeg spor en mann som sitter i vegkanten om det er vegen til Buddhafiguren pa bildet. Han svarer pa sedvanlig kinesisk vis ved a kaste et blikk i den retningen jeg skal, men jeg mistenker denne himlingen med oynene a like gjerne bety "Jeg gir da blaffen i hvor du drar!". Allikevel sykler jeg inn pa kjerreveien og haper at den tar meg ned til Hoang He. Det gjor den ikke. Derimot sa fortsetter stignigen. Veien snor seg rundt en hoy fjelltopp, for den balanserer pa eggen bort til neste topp. Slik forsetter veien i en mil, til den stopper i en liten landsby med et tjuetalls hus. Fra der kan jeg se den orange solen speile seg i en gul elv som er gronn mange hundre meter nedenfor skrenten. Det blir morkt, og jeg ma innse at jeg ikke kommer meg ned til elven i dag, og ser meg etter overnatting. Vil helst slippe enda en kald vakenatt i teltet, men i landsbyen treffer jeg bare noen unger som er sa livredde at de loper gjennom en port som de laser etter seg. Husene har ingen vinduer ut mot smugene, og porten leder bare inn mot en bakgard eller gjerne en forgard, sa det er ingen som horer at jeg banker pa. Men pa vei ut av lansbyen treffer jeg en kar pa en bla trehjuls motorsykkel, og jeg blir med han hjem. Mannen heter YinBing og er rundt tjue ar gammel. YinBing bor hos foreldrene sine sammen med en yngre bror. Foreldrene bor i hovedhuset, som har ett rom som bade er stue, kjokken og soverom. Pa veggen henger en stor sorthvit plakat av Mao. Pa plakaten kommer det straler ut rundt Mao. Midt i rommet star en ovn, og rundt den en trebenk hvor det sitter noen eldre menn. Alle har gra loslitte klar og lue. Jeg handhilser pa dem alle, setter meg blandt dem og drar frem underholdningsartiklene mine: kart, pass og noen utenlandske pengesedler. Det holder pa et vis samtalen igang. Moren sitter hele kvelden pa den meterhoye senga i enden av rommet, og jeg gir henne en sjokolade. Hun tar den ivrig imot med begge hender. Lillebror er bustete pa haret og gar med skuldrene fremover. Han flirer sjenert og trekker seg unna nar jeg rekker frem handen og sier "Hei!". I steden roter han i en kasse med kull, og drar frem den storste biten. Han ser pa faren, som nikker diskret tilbake for den legges pa ovnen. Det er jo her alle viktige mennene i landsbyen er samlet ikveld for a betrakte denne utlendingen som plutselig har dukket opp. Mennene sitter fremoverlent med bein som korser hverandre langt oppe pa laret, og antyder at disse fjellbondene er magre og senete. Fra lommene drar de opp avispapir som de river i strimler og fyller med en tobakk som ser ut som ukvernet pepper. I den tette royken forteller jeg hvorfor jeg har kommet til landsbyen, og faren sier at han skal folge meg dit i morgen. Klokken atte ser jeg at han forsoker a skjule en gjesp, sa jeg benytter anledningen til a si at jeg ma sove og gar ut i bakgarden for a sla opp teltet. "Nei!", sier YinBing og vinker meg inn i et uthus. Der inne peker han pa en stor seng, og jeg gar inn for a legge meg i den. Alle folger etter. Faren kjenner pa soveposen jeg trekker frem, og fnyser av hvor kald den er. Han legger den tilbake sammen med resten av baggene mine, og ber meg kjenne pa sengen. Den er varm! Noen forklarer at det er en ovn under sengen. "Legg deg!", sier faren, og jeg gjor mens alle folger spennt med. Alle gar ut doren igjen nar det er tydlig at denne utlendingen ikke kommer til a si mer denne dagen, bortsett fra YinBing. Dette er hans seng, som han deler med meg. Men han lar meg ikke sove for han har vist meg noen bilder av Mao, Deng XiaoPing og dagens president Hu JinTao med enorme briller. Sa viser han bilder av kineske soldater som masjerer, og noen stridsvogner som ruller over Tiananman plass. Ma innromme bildet av rader med soldater i sorte stovler og korte rode skjort er fasinerende. Hvem kan skyte mot en slik har? YinBing er skikkelig interessert i hva som er i baggene mine, og jeg lar han trekke frem alt han onsker - jeg har ingen hemligheter der. Han royker sigaretter som lukter kvalmende sott, men jeg sovner fort allikevel.

Nar jeg vakner, er YinBing borte. I hovedhuset heller moren litt vann i et vaskevannsfat, men jeg noyer meg med a vaske hender og ansikt denne morgenen, selv om jeg gjerne skulle blitt kvitt lukten av YinBings sigaretter. Na fyrer ikke lillebror lenger med kull, men med maiskolber hvor maisen er fjernet, og noe som jeg haper er dyremokk. Skjont jeg er ikke sikker - den gropa i innhegningen til gjeitene, som jeg ble bedt om a bruke som do, var nyfeid i dag tidlig. Like etterpa dukker YinBing opp, og han varmer en skal med nudler til meg, og setter frem et rundt flatt brod. Han legger nok merke til at jeg liker brodet, for han pakker ned et stykke i en plastpose og gir meg. Sa ber han meg sette meg bakpa motorsykkelen hans, og vi kjorer tilbake den veien jeg kom kvelden i forveien. Jeg forstar etterhvert at det er han - og ikke faren - som skal folge meg ned til Buddhaen. Han parkerer sykkelen hos noen venner, og vi gar nedover noen bratte stier med utsikt over et omrade hvor elver har gravd dype daler gjennom artusner, og etterlatt imponerende slanke hoye fjellformasjoner. Noen gjetere ligger og varmer seg rundt en dunge rykende kuruker, og JinBing gir dem noen sigaretter. Nede mellom fjelltoppene kommer vi til et tempel, og JinBing vinker meg inn pa rommet til en kar. "Gi ham tjue yuan, sa viser han oss tempelet". Jeg gir han pengene, selv om jeg ikke er mer enn hoflig interessert i religion. I et morkt rom med en gyllen Buddha henger det noen gule gardiner med hakekors - for en sjelden gang skyld ser hakekorsenen ganske morsomme ut, der de henger malplassert mellom andre buddhistiske relikvier. Noen gyldne Buddhaer senere gar vi videre nedover, og kommer til nok et tempel. "Det koster ti yuan a komme inn der!". "Jeg vil ned til Hoang He!", forklarer jeg. Han svarer noe som jeg forstar at det koster femti a komme inn pa omradet, og jeg sier at det betaler jeg; gidder ikke snu for smapenger etter a ha reist i to dager for a komme hit. "Det er forbudt a ta bilder av Buddhaen!", sier JinBing, men som alt annet i Kina - som ikke er politisk motivert - er ting kun moderat forbudt. "Ta bilde na!", sier han derfor nar vi narmer oss. Nede ved elven stiger de tynne fjelltoppene med rund topp opp fra Hoang He. Noen politimenn snakker til oss fra et vakthus, uten at jeg forstar hva som sies. Men vi blir uansett ikke lenge der nede - tanken pa enda en natt i JinBings kvalme royklukt gjor meg rastlos. "Reiser du i morgen?", spor JinBing. "Nei, jeg drar til Lanzhou nar vi kommer opp". JinBing liker ikke svaret. "Gi meg to hundre!". "Pho!". "Hundre da!". "Jeg ga deg jo femti!". "De ga jeg til mannen i tempelet da vi passerte pa vei opp igjen. Gi meg ti, da!". Han lot meg jo fa sove i senga hans, sa jeg vil gi ham ti, men har bare en femtilapp. "Jeg kan veksle!", sier JinBing og vil gi meg igjen en tier. Han begynner a dra i femtilappen, og jeg ma heve stemmen for a fa han til a slippe. Sa rusler vi tause oppover. "Jeg gidder ikke kjore deg tilbake til landsbyen!". "Greit, jeg gar!". Synes den kjoringa pa kanten av stupet var skummel uansett, men det koster meg en times gange. Sa begynner JinBing a sette opp farten. Jeg bor kanskje la han ga, men liker ikke tape en utfordring. Hadde sykling vart idrett - i hvertfall i slikt tempo som jeg sykler - sa hadde jeg vart toppidrettsmann, der hjula mine gar rundt seks - sju timer i dognet, sju dager i uka. JinBing gar elegant med raske kontrollerte steg, mens jeg folger pesende hakk i hal meg veivende armer. Etter noen hundre meter gir han opp, og setter seg for a hvile. Vel oppe gir jeg han penger, sa ingen taper ansikt. Og han kjorer meg tilbake til landsbyen. Der har det samlet seg mange mennesker i bakgarden. Idag har ogsa modre tatt med barna for at de skal fa se pa den fremmede. De tor knapt a se pa meg, og begynner a hyle om de loftes for narme. JinBing er i ferd med a laste pa sykkelen min, og jeg ma stoppe ham. Alt har sin plass pa sykkelen; dette systemet av balanse har det tatt sju maneder a utvikle. Forhjulet mitt har lite luft, men nar jeg skal til a pumpe det opp. "Det holder!", sier JinBing. Jeg under hvorfor dette plutselig hastverket, nar jeg oppdager to jenter. "Hello!", sier hun med lillafarget har. YinBing og jeg skilles som venner - det var bare penger vi kranglet om. Det finnes viktigere ting. Som om det er medvind, for eksempel.